Falskhet.. alle har det.

Ingen liker falske personer. Alle har feil, selvfølgelig, men jeg liker ikke at folk prøver å vise at de er på et mer voksent og høyere nivå enn deg. SELVOM de ikke på noen måte påstår at de er feilfrie, og ikke gjør sånne ting som det eller det. Sier ikke at jeg selv er bedre enn de igjen, for jeg er falsk jeg også. På mange måter.
Skal ikke gå ut med hva det er, men jeg vet godt hvordan å være falsk.

Vi vet at alle lyver en gang i blandt:
Å, så fine klær du har, bra stil-
Selvom du syns det ser helt forferdelig ut!
Nye sko? De var kjempe kule!-
Selvom du selv aldri ville kjøpt dem til en uteligger en gang.
Du vet, jeg bryr meg om deg, du har meg hvis du trenger meg-
Selvom du egentlig ikke kunne brydd deg mindre, og kanskje gått videre med info som vedkommende sier.
Neida, rommet ditt ser ikke barnslig ut!-
Selvom du egentlig fikk litt bakoversveis av å gå inn.
Du er bare så heldig! Men du fortjente det-
Egentlig er du bare kjempe irritert men prøver å ta det voksent.

Det er ikke bare det å ha sånne tanker, eller slenge ut sånne små hviteløgner (man sier jo ikke sånnt som det ovenfor her til personer. Det er jo for ikke å såre at man gjerne tar i litt på noen områder, lyver)som er dumt. Det er også baksnakking.

AKkurat nå har jeg bare lyst til å slenge ut alt jeg vet om akkurat det ene tilfellet som jeg sitter å ergrer meg over. Jeg er så irritert at det er helt mongo. Føler for å vise at jeg ikke er svak. Men uheldigvis, så går min falskhet og hevngjerrighet til et visst nivå, og når jeg når det, så utløser jeg ikke det jeg har med mindre personer det gjelder spør.