Følelsen av å være gammel.

I dag skulle vi utføre permanent på en kunde på skolen, skummle greier. Ettersom to av mine modeller ditcha fikk jeg mamma til å stille opp. Var egentlig redd for at hun skulle miste håret, siden hennes er helbleika og permanent reagerer dårlig på det.
Når hun først satte seg i stolen og jeg var ferdig med å få opp alt håret på spoler kunne jeg ikke la være å si at hun så ut som en gammel dame =D Hun lo.. (stakkar)
Etter at hun hadde sitti i vasken en halvtimes tid reiste hun seg sakte opp og gikk krokrygget tilbake til stolen, støl og stiv som hun var.. .. .. :P

Det gjorde det bare verre xD Jeg måtte le og hun skjønte selvfølgelig hva det var jeg humret over.
Men hun overlevde frisørtimen hos meg og kom ut med håret i behold. Hun ble selv kjempe fornøyd (selvom jeg ikke kan se forskjellen på før og etter :P).

Denne dagen har vært laaaang og den er fortsatt ikke over. Jeg var så døsig i går at jeg sovnet rundt 18. Da jeg våknet igjen så jeg at klokka var 9. Jeg spratt opp og løp ut på kjøkkenet (der mamma satt og drakk en eller annen guffe) og skrek: HVORFOR VEKKET DU MEG IKKE? Nå kommer jeg for seint på skolen -_-

Da så hun på meg med et dumt glis og sa: Linda... klokka er 9.. som i 9 på kvelden! Da ble jeg så gretten og sur at jeg myste med øynene, snudde meg og dro meg tilbake på rommet uten å si ett ord. Så ble det til at jeg satt oppe til 2... og derfor går dagen i dag sakte. Kom nesten nettopp hjem fra skolen og slapp meg selv ned på en vond stol på kjøkkenet og satt på tv'n. Føler ikke for å gjøre noe annet.

Ser fram til en laaang kveld med ingenting og GossipGirl<3>